top of page

Hvordan finner jeg ut om jeg har cøliaki?

5. feb. 2025

Noen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene, men utvikler cøliaki i voksen alder. Enkelte kan også være så godt som symptomfrie hele livet, men likevel ha en cøliakiskadet tarm. De fleste får stilt diagnosen i voksen alder (30–60 år gamle).

Cøliaki

 

Hvordan finner jeg ut om jeg har cøliaki?

 

Alle personer som har cøliaki, har en bestemt type HLA-molekyler som disponerer for cøliaki, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8. Den genetiske disposisjonen for a utvikle cøliaki er altså til stede allerede fra fødselen av, men symptomer forekommer først når man spiser glutenholdig mat.

 

Om lag 30 prosent av befolkningen har HLA-molekylene HLA-DQ2 eller HLADQ8, men kun et fåtall av disse personene vil utvikle cøliaki. Noen blir syke raskt etter at de begynner med glutenholdig barnemat, mens andre utvikler symptomer gradvis over en periode på flere måneder eller år.

 

Noen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene, men utvikler cøliaki i voksen alder. Enkelte kan også være så godt som symptomfrie hele livet, men likevel ha en cøliakiskadet tarm. De fleste får stilt diagnosen i voksen alder (30–60 år gamle).

 

Antistoffer ved cøliaki

Ved cøliaki danner kroppen antistoffer mot et enzym som heter vevstransglutaminase, og som finnes i tarmslimhinnen. Diagnosen cøliaki stilles normalt ved gastroskopi med vevsprøve (biopsi). Gastroskopi, også kalt kikkertundersøkelse, er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Det tas vevsprøver fra tarmen via gastroskopet,

og disse blir studert i mikroskop. Ved cøliaki ser man karakteristiske forandringer:

 

Gastroskopi

Enten er slimhinnen ødelagt, eller så er det mange hvite blodceller i den. Grunnlaget for å utføre gastroskopi med vevsprøve er at blodprøver viser forhøyede verdier av IgA-antistoffer mot transglutaminase og en genetisk disposisjon med påvist HLA-DQ2 og/eller HLA-DQ8.

 

Symptomene ved cøliaki kan være veldig karakteristiske, men de kan også være svært vage eller helt fraværende.

 

Under er symptomer og funn ved ubehandlet cøliaki delt i tre grupper. Grunnen til det er at vi tror disse gruppene representerer tre forskjellige mekanismer, og ved å gruppere symptomene kan vi lettere se noen mønstre som kan gi oss viktig informasjon.

 

A. Symptomer knyttet til irritasjon og betennelse i tarmslimhinnen

· Periodevis eller langvarig diare

· Kronisk forstoppelse, luftplager og følelse av oppblåsthet

· Magesmerter

 

B. Funn som skyldes nedsatt funksjon i tarmslimhinnen

· Kronisk mineral- og vitaminmangel

· Benskjørhet

· Manglende vektøkning eller vekttap, og dårlig høydevekst hos barn

· Emaljeskader på permanente tenner

 

C. Allmenne symptomer som ikke først og fremst forbindes med

     tarmproblemer

· Vantrivsel

· Påfallende tretthet og hjernetåke

· Depresjon

· Angst

 

Når symptomer og funn er delt opp som ovenfor, kan det bli lettere å forstå tilstandene asymptomatisk cøliaki og irritabel tarm-syndrom (IBS).

 

Asymptomatisk cøliaki: Ved denne tilstanden har man har fått påvist cøliaki selv om vedkommende ikke har noen av de klassiske tarmsymptomene på cøliaki

som angitt under gruppe A.

 

Irritabel tarm-syndrom (IBS): Personer med denne diagnosen kan ha symptomer som angitt i gruppe A, men de har ikke cøliaki – og som regel mangler de funn fra gruppe B, men kan ha flere av symptomene i gruppe C. Derfor må diagnosen cøliaki utelukkes før man stiller denne diagnosen

 

Tretthet, depresjon og angst ved cøliaki

Det er høy forekomst av symptomer som tretthet, depresjon og angst hos personer som får diagnosen cøliaki? Det er vanskelig å forstå at det er en direkte følge av betennelsen i tarmen. Men dersom vi tenker oss at glutenpeptider (biter av proteinet gluten) kommer inn i blodbanen og deretter inn i hjernen, er det kanskje ikke sa rart likevel? Peptidene fra gluten og kasein, som er dem vi kjenner best til, oppfører seg på lignende måte som morfin og kan gi morfinlignende symptomer – som tretthet, hjernetåke, depresjon og angst. Enkelte pasienter som har sluttet med gluten og/eller melk i kosten etter å ha fått påvist peptider i urinen, har rapportert om abstinenslignende reaksjoner. Det sier noe om den potente og avhengighetsskapende effekten disse peptidene kan ha på enkelte personer.

 

Ved Dr. Hexebergs klinikk har vi erfaring med at personer med cøliaki ikke alltid blir friske på glutenfri kost. De kan også ha andre matintoleranser som gir dem psykiske og fysiske plager. Erfaringsmessig har vi da god nytte av matintoleransetester for å avklare hvilke matvarer utover gluten som skaper probleme

bottom of page