top of page

Hvorfor får noen migrene?

5. feb. 2025

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som ubehandlet kan vare inntil 3 dager. Noen har sjeldne og lette anfall, mens andre har hyppige og kraftige anfall som er invalidiserende.

Migreneanfallet deles inn i fire faser:

 

  1. Prodromalfasen kan starte ett døgn før selve hodepinen kommer. Sanseinntrykkene endrer litt karakter i denne fasen.

  2. Aurafasen er det bare en av fem migrenepasienter som har. Denne fasen kan vare inntil en time. I denne fasen er det vanlig med flimrende lysglimt som farer gjennom synsfeltet og deler av synsfeltet kan forsvinne. Noen får prikking og stikking i hendene, og noen blir svimle og ustø.

  3. Hodepinefasen er ofte pulserende, sterk og ensidig. Kvalme og brekninger hører ofte med og følsomheten for sterkt lys og høye lyder øker.

  4. Postdromalfasen er etterdønningene etter hodepinen. Da er man er man ofte utslitt og har verkende muskler.

 

Årsaken til migrene er ikke kjent i detalj, men det foreligger nokså sikkert arvelige disposisjoner. En rekke ytre faktorer kan utløse anfall, for eksempel stress, rødvin, ost, appelsiner, sjokolade, søvnmangel, uregelmessige måltider og menstruasjon. Under migreneanfallene har man funnet at det skjer en sammentrekning og deretter en betydelig utvidelse av pulsårene i hodet. Migrene behandles vanligvis med forebyggende tiltak i forhold til faktorer som kan utløse anfall og ulike medikamenter.

 

Sukker, insulin og migrene

Man regner med at insulin er av betydning for migrene fordi det er påvist høyere nivå av insulin og nedsatt følsomhet for insulin hos migrenepasienter, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Studier har også vist at det er mer av blant annet hormonet adrenalin i blodet tre timer før et migreneanfall sammenlignet med pasienter som ikke har migrene. Adrenalin produseres i binyrene og produksjonen øker ved stress og kraftige anstrengelser. En av effektene er at blodårene trekker seg sammen.

 

Adrenalin produseres også ved raske fall i blodsukkeret fordi adrenalin får blodsukkeret opp igjen. Symptomene er uro, skjelving, svette, hjerteklapp og lignende og kan føre til sammentrekking av blodårer og et migreneanfall. Av den grunn er et stabilt blodsukker svært viktig for personer som plages av migrene. Det vanlige rådet migrenepasienter får er å spise vanlig norsk, karbohydratrik mat annenhver eller tredje hver time for å opprettholde et stabilt blodsukker. Det er imidlertid mye mer hensiktsmessig å spise lavkarbomat slik at blodsukkeret er stabilt hele tiden uavhengig av hvor ofte man spiser.

 

Magnesium har ofte god effekt på migrene fordi det får blodårene til å slappe av. Flere studier har vist at magnesium både virker forebyggende og kan forhindre migreneanfall. Dette er i tråd med våre erfaringer. Foruten lavkarbokosthold anbefaler vi derfor tilskudd av magnesium ved migrene. Man kan forsøke 200-400 mg to ganger daglig. Erfaringer viser at mange kan kupere et begynnende anfall ved å ta ca. 400 mg magnesium. Vitamin B6 øker opptaket av magnesium og derfor kan det også være lurt å ta B-komplex. Ved nyresvikt må man diskutere inntak av magnesium med legen.

 

Ved Dr. Hexebergs klinikk har vi god erfaring i å behandle pasienter med migrene ved hjelp av kosthold og eventuelt kosttilskudd.

bottom of page