top of page

Irritabel tarm og matintoleranse

5. feb. 2025

Omtrent 10 -20 % av befolkningen er plaget med irritabel tarm.

Irritabel tarm og matintoleranse

Omtrent 10 -20 % av befolkningen er plaget med irritabel tarm. Symptomene er i varierende grad magesmerter, løs mage, forstoppelse og oppblåst mage. Og ved utredning hos fastlegen og eventuelt hos spesialist i tarmsykdommer er alle prøver og undersøkelser normale.

 

Plagene blir jo ikke bedre av at en ikke finner noen årsak til plagene, og mange blir fortalt at årsaken til plagene er psykisk. At det er en sammenheng mellom hjernen og tarmen er kjent, og det går flere nervefibre fra tarmen til hjernen enn omvendt. Men dette er likevel ikke god nok grunn til å avfeie plagene som psykiske og sende pasienten hjem med resept på Vival.

 

Sannsynligvis er det flere årsaker til irritabel tarm. Samspillet mellom tarmen og hjernen er allerede nevnt. Dessuten spiller bakteriene i tarmen en stor rolle. Hvilke bakterier som har overtaket kan ha betydning. Men det typiske ved irritabel tarm er imidlertid at mange kjenner at symptomene forsterkes etter inntak av bestemte matvarer. Over 60 prosent av de personene som sliter med irritabel tarm, mener at ulike typer mat forverrer plagene. Ofte er det melk eller hvete som mistenkes.

 

Ved å fjerne kornprodukter fjerner en både tungt fordøyelige karbohydrater og proteinet gluten. På et lavkarbokosthold blir disse borte og kan være en av grunnene til at mange da blir bedre av irritabel tarm. Vi vet imidlertid ikke da om det var gluten eller de tungt fordøyelige karbohydratene som var årsak til plagene.

 

Hvis en fjerner melk og melkeprodukter og blir bedre, kan det også ha flere årsaker.  Det kan være melkesukkeret, laktose, som skaper problemer. Melkesukker består av to sukkerkomponenter. For at melkesukkeret skal tas opp av kroppen, må de to komponentene splittes i tarmen av enzymet laktase. Laktoseintoleranse betyr nedsatt toleranse for laktose og skyldes total eller delvis mangel på enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktasemangel i tarmen kan gi ulike symptomer ved inntak av melkesukker. Ca. 5 prosent av en etnisk norsk befolkning har laktoseintoleranse, i motsetning til i andre verdensdeler, hvor flertallet av befolkningen har denne tilstanden etter småbarnsalderen. Forbigående mangel på laktase kan oppstå ved akutt mage-tarm-infeksjon, hos pasienter med cøliaki og hos pasienter med andre betennelsestilstander i tarmen. Laktoseredusert melk kan da være et godt alternativ.

 

Men melkeintoleranse kan også skyldes at en ikke tåler melkeproteinene, særlig kasein. Da hjelper det ikke å spise laktosereduserte melkeprodukter. Da må alle melkeproteiner bort.

 

Mange ganger ser vi at vi har god hjelp av en matintoleransetest. Da kan vi også se om det er andre matvarer som forårsaker plagene. Noen ganger er det ikke helt opplagt hva plagene skyldes, og da kan det være til hjelp med en test. Uansett er gullstandarden å ta bort den maten en mistenker at gir plagene og se om en blir bedre. Blir en bedre, bør en på ny introdusere matvaren en mistenker. Får en da symptomene tilbake bør årsaken være klar. I noen tilfeller kan en etter noen måneder tåle matvaren, men i mange tilfeller vil en ha det best uten denne matvaren resten av livet.

 

Ved Dr. Hexebergs klinikk har vi lang erfaring med matintoleransetester brukt ved irritabel tarm. I boken Nytt blikk på autoimmun sykdom er dette utførlig omtalt.

bottom of page