Overvekt og fedme

Av Sofie Hexeberg Lege, Dr.med., kostholdsekspert og forfatter

Overvekt er et problem for stadig flere. Når vi bruker begrepene overvekt og fedme, mener vi vanligvis tilstander hvor det er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig for god helse.

For å klassifisere overvekt har det blitt laget et verktøy som kalles Kropps Masse Indeks (KMI) - på engelsk BMI (Body Mass Index).

KMI beregnes med formelen: KMI = kg /m2 (kg er personens vekt og m2 er personens høyde i meter x 2).

Klassifisering av vekt basert på KMI

Tabellen kan brukes på de fleste personer, men ikke alle. En person med veldig stor muskelmasse kan ha for høy KMI (overvekt), men veldig lite fettmasse og lav risiko for sykdom. En person med lite fett på rumpe og lår, men mye fett på magen, kan ha normal KMI, men økt risiko for sykdom. Omvendt kan en person med mye fett på rumpe og lår, men en normal midje, ha for høy KMI, men lav risiko for sykdom. Når det gjelder magefett er «dinglefettet» mindre farlig enn det indre fettet som gir store, spente, «gravide» mager.

Overvekt og fedme betraktes tradisjonelt som en kronisk sykdom med et komplisert samspill av arvelige og miljømessige faktorer som årsak. Hvis det er noe vi arver, så er det den egenskapen at vi legger på oss når vi spiser for mye karbohydrater i forhold til hva kroppen vår trenger. Noen mennesker legger lettere på seg av karbohydrater enn andre. Spiser du mer karbohydrater enn du tåler over lengre tid blir du insulinresistent. Det innebærer at det kreves mer insulin for å få sukker inn i cellene dine, cellene er resistente for beskjedene insulin gir. Spiser du vanlig karbohydratrik mat og ikke får nok sukker inn i muskelceller og hjerneceller blir du slapp og har lite energi. Men om fettcellene fremdeles tar imot sukker og gjør det om til fett legger du bare på deg. Insulin fremmer fettlagring og hemmer fettforbrenning. Du har altså mye mat på kroppen (fettlagre), men insulin nekter å hente energi ut fra fettlagrene. Slanking med tradisjonell lavkaloridiett har ofte liten effekt dersom du er insulinresistent, mens lavkarbokosthold og ketodiett kan være veldig effektive.

En annen vanlig årsak til overvekt og fedme er legemidler som kortison og medikamenter som brukes mot epilepsi og psykiske lidelser. Mange har opplevd at de går opp 20–30 kilo på kort tid når de bruker kortisontabletter. Det er fordi kortison øker blodsukkeret som fører til mer insulin, økt fettlagring og redusert fettforbrenning.

Psykologiske faktorer er også viktig ved vektøkning. Det er ikke uvanlig å bruke søtsaker for å komme i bedre humør eller for å dempe sinne, uro og angst. Noen overspiser, andre bare må ha karbohydrater på grunn av lavt blodsukker (svingende blodsukker) og noen utvikler sukkeravhengighet og/eller bulimi.

Den vanlige tilnærmingen ved overvekt og fedme er reduksjon av kalorier, mer trim eller at man fjerner friske deler av magesekk og tarm. Mosjon er bra for fysisk og psykisk helse, men forskning viser at det har liten betydning for vektreduksjon. Trening er derimot viktig for å opprettholde vekttapet etter en slankekur.

For de fleste er det lett å gå opp i vekt og vanskelig å bli kvitt noen kilo. Det er komplisert, og hormonet insulin er en nøkkelfaktor for vektøkning og vektreduksjon. På et lavkarbokosthold (40-100 gram karbohydrater per dag) reduseres insulin, blodsukkeret blir mer stabilt og søthunger og sult reduseres. Dette gjør det lettere å spise mindre og dermed reduseres vekten. Noen må ha en ketogen kost (20-40 gram karbohydrater per dag) for at fettforbrenningen skrus på for fullt. Målet er at maten du spiser gir de riktige hormonelle signalene slik at du kan redusere vekten på en trygg måte uten å være sulten hele tiden. For noen kan det å fjerne melkeprodukter være en viktig tilleggsfaktor.

Jeg spiser lavkarbo - hvorfor går jeg ikke ned i vekt da?

Hvis du har begynt på lavkarbo og fortviler fordi du ikke går ned i vekt bør du vurdere følgende:

1.      Når man spiser LCHF spiser man fet og energirik mat. Man blir mer mett av denne type mat og mettheten varer lenger. Porsjonene må derfor være mindre enn før, eller du må spise færre måltider.

2.      Hvis du spiser mye fett uten å redusere karbohydratinntaket betydelig kan det være vanskelig å redusere vekten, og du kan til og med risikere å øke i vekt.

3.      Mange kvinner er veldig glad i frukt og spiser mye av det fordi de tror det er sunt. Men frukt inneholder mye sukker og verstingene er druer og bananer. Kos deg heller med litt bringebær og fløte, naturell yoghurt eller kesam.

4.      Nøtter inneholder en del nyttige næringsstoffer og mange spiser derfor nøtter istedenfor godteri. Men pass på mengdene – nøtter er energirike og inneholder en del karbohydrater i tillegg til mye fett.

5.      For mange varer helgen fra fredag til mandag og det innebærer kos med godteri, is og chips. Hvis helgekosen varer 3 av ukens 7 dager er det ganske logisk at det er vanskelig å redusere vekten.

6.      Det samme gjelder for alkohol. Dersom du er veldig streng med mat og drikke fra mandag til fredag ettermiddag tar du kanskje av 500 gram fettmasse. Men hvis du drikker vin fredag til søndag kommer de tapte grammene ofte på igjen.

7.      En del medikamenter gjør at vekttapet går saktere enn vanlig. Det gjelder spesielt kortison og medisiner mot psykiske lidelser og epilepsi.

8.      Vi produserer mye kortison fra binyrene når vi er kronisk stresset. På samme måte som medisinen kortison er dette en skikkelig bremse for vektreduksjon og mange legger på seg når de stresser uten at de spiser spesielt mye mat.

9.      Spis deg bare 80 % mett, spis bær istedenfor frukt og begrens nøtteinntaket, fyll helgene med annen kos enn vin og godteri og hold stressnivået nede så godt det lar seg gjøre.

10.  Dersom du bruker medisiner, bør du snakke med legen din før du starter med radikale kostendringer. Har du spiseforstyrrelser bør du ha kontakt med en psykolog eller erfaren coach.

Vår behandling

For de fleste er det lett å gå opp i vekt og vanskelig å bli kvitt noen kilo. Det er komplisert, og hormonet insulin er en nøkkelfaktor for vektøkning og vektreduksjon.

Vi jobber med en individuell tilnærming basert på ulike prøvesvar. Målet er at maten du spiser gir de riktige hormonelle signalene slik at du kan redusere vekten på en trygg måte uten å være sulten hele tiden.

Ønsker du å få kontroll over vekten og din egen helse? Kontakt oss på bestill time når du er klar, og vi hjelper deg med en individuell tilpasset vektreduksjonsplan.