Ulcerøs kolitt

Av Sofie Hexeberg Lege, Dr.med., kostholdsekspert og forfatter

Medisinene kan dempe symptomene på sykdommen, men de fjerner ikke årsaken. For oss er det helt opplagt at din livsstil har stor betydning for denne autoimmune lidelsen. Du trenger ikke å ha et dårligere kosthold enn venner og kjente, men du tåler den dårligere.

Mange av våre pasienter har fått det mye bedre, og er de nøye nok med kosthold og stressmestring kan de klare seg uten medisiner, eller færre medisiner, og i mindre doser.

Vi anbefaler alltid en matintoleransetest fordi de fleste med ulcerøs kolitt får betennelse i tarmen av vanlig norsk mat som korn- og melkeprodukter, egg, ferdigmat, nøtter og frø, og mange reagerer på flere av disse. En betydelig reduksjon av karbohydrater (sukker) er nødvendig fordi sukker fremmer betennelse, og maten børe være råvarebasert for optimal effekt.

Ved Dr. Hexebergs klinikk anbefaler vi et individuelt tilpasset kosthold basert på matintoleransetester, forskning på autoimmune sykdommer og vår erfaring med sykdommen.

Ønsker du en årsaks rettet tilnærming til din sykdom kan du bestille time hos en av legene ved Dr. Hexebergs klinikk. Bestill time her

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tykk- og endetarm. Den opptrer oftest i endetarmen, men kan strekke seg oppover i tykktarmen i varierende grad. Sykdommen starter oftest i alderen 25–35 år.

Når diagnosen blir stilt har nærmest alle pasienter hatt blodig diaré over lengre tid. Avføringen har gjerne en grøtete konsistens, og det er ofte synlig slim og verk.

En del pasienter har hyppig avføringstrang, diffuse magesmerter, vekttap, feber og generell sykdomsfølelse. Noen få pasienter kan få en rask og alvorlig symptomforverring som krever innleggelse på sykehus.

Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi (kikhullsundersøkelse) (koloskopi) hvor man kan undersøke de sykelige forandringene i tarmslimhinnen. Samtidig tas det biopsier (vevsprøver), som ved nærmere undersøkelse kan understøtte diagnosen.

FeCal-testen (en avføringsprøve) benyttes til å vurdere sykdomsaktiviteten hvor en høy verdi betyr mye betennelse. Mange pasienter føler seg trette og utmattede og disse symptomene er ofte knyttet til aktiviteten i tarmsykdommen.

Ulcerøs kolitt gir svært sjelden alvorlige komplikasjoner som blodforgiftning og store alvorlige blødninger. Men små blødninger over lengre tid, noe som fører til jernmangel og lav blodprosent, er ikke uvanlig.

Sykdom i mer enn 10–15 år medfører økt risiko for tykktarmskreft hos de pasientene som har hatt utbredt sykdom, det vil si at hele tykktarmen har vært betent.

Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person. Enkelte kan gå flere år uten eller bare med ubetydelige plager, mens andre er mye syke. De fleste opplever et forløp med vekselvis gode og dårligere perioder. Forløpet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, og hvordan pasienten reagerer på den medisinske behandlingen som blir gitt. Ytre faktorer som psykisk stress og belastninger har også betydning.